Trekningen er som hundre konfektesker


Det plasket ned på morgene, og lå an til en våt Norway Cup,


Søndag 26.juli:  Er du en av de som tenker: "Søndag 26. juli, hva så?" er du inne på feil blogg og jeg er redd burde finne deg annet lesestoff. Er du en av de som smiler for deg selv, er du kommet rett.

Åpningsdagen for Norway Cup, søndag 26. juli, er gravert inn i den ellers så tomme sommerkalenderen til fotballspillere landet rundt i alderen 11-19 år. Dagen du tenker på når du presser ut det siste du har på en intervalløkt.

Den neste dagene skal jeg, som deltager i Norway Cup, fortelle om mine tanker rundt turneringen og hvordan det er å være en del av den.

Og nå har dagen kommet og vært
For noen ble den som i drømmene, for andre som i marerittene. Det er fotball, mine damer og herrer. Du kan drømme så mye du vil, men sjelden blir det akkurat slik du så for deg. Kanskje dundra du ikke lærkula i korset, kanskje den fikk en styring og trillet inn i mål, eller kanskje den føk forbi aluminiumsstengene og irriterte livet av keeperen på nabobanen.

Personlig ble søndag 26. juli akkurat som i mine våteste drømmer, bokstavelig talt
Det ble seier, det ble skåring og det ble ett regnskyll selv cup-deltagerne fra Bergen sjelden opplever.

Vått gress, en drøm for midtstoppere, et helvete for arrangørene
Regn på første dag av turneringen er det som river nervøse arrangører tilbake fra nattesøvnen klokka 3 om natta. Det merkes kanskje ikke første dag, men når de første lagene pakker koffertene og konkurransen blir større, så vil matta bære preg av belastningen fra de foregående dagene. Yr melder at det skal regne også onsdag, uten at det er dårlig nytt for alle.

 "Vått gress," er sannsynligvis det siste midtstoppere fantaserer om før de kryper ned i soveposen kvelden før dagen. Det skaper et underlag som er ment for meterlange sklitaklinger selv Pepe ville vært stolt over. Sklitaklinger som enten fører til beinbrudd eller applaus fra de ivrigste foreldrene på sidelinjen (fedrene, som regel).

Norway Cup er duellenes turnering, for hva annet kan man egentlig forvente når man presser 22 adrenalinfylte tenåringer inn på under gjennomsnittlige store elleverbaner og gir dem en ball å kjempe om?

 Det ble en dag for midtstopperne, og med mindre det blir sol samtlige av de resterende dagene, har de også mye godt å se frem til. Sol Campell hadde trivdes på sletta igår. 

Vår turnering:

 "Ett eller annet + vik, Oppdal og Eide ellerno," var svaret da jeg spurte en på laget hvem vi havnet i gruppe med. Hvis livet er som en konfekteske, fordi du aldri vet hva du får, vell da er gruppetrekningen i Norway Cup som hundre konfektesker. Du kan dømme motstanderne etter hvorvidt de er en kjent klubb eller ikke, men til syvende og sist er du så og si uforberedt på hva du møter.

 "Ett-eller-annet + vik" kan være så ekstremt mye. Det kan være et ellers ganske middelmådig lag som har lånt de beste spillere fra den ikke-deltagende naboklubben, det kan være en gullårgang i en bortgjemt bygd i Troms, men mest sannsynlig er det et duellsterkt, gjennombruddshissig lag som spiller til siste spark, slik det var denne gangen.

 "Et-eller-annet + vik", som viste seg å være Hausvik, var de første motstanderne på veien mot bane 1. Hausvik hadde en spillestil nokså lik den de fleste norske lag betror seg til. De hurtigste spillerne på topp, de beste pasningsleggerne i midten og de beste duellspillerne bak.

 Hausviks kampplan var tydelig fra aller første spark på ballen. Lokke oss høyt i banen, for så å kontre, var taktikken. Ofte besto kontringene av en lang ball opp mot en feilvendt spiss, som skulle løsrive seg og slå stikkere til kantene. Værgudene virket å være på lag med dem også. Regn fører til glattere ball, dårligere ballkontroll, flere balltap, flere dueller, hvilket kledde Hausvik. Mer enn en gang utnyttet de takleglade Hausvik-spillerne seg av muligheten til å skli langs gressmatta, men for det meste traff de bare luft eller bein.

 Litt usikker på akkurat hvor mange gule kort de gulkledde Hausvik-spillerne dro på seg til slutt, men det skulle vært flere. De ga bort masse frispark og den høye agrresiviteten vi hadde i gjennviningsfasen stresset gutta fra Osterøy. Tross total dominans i banespillet var stillingen bare 1-0 til pause, men vi burde nok ha ledet med i alle fall 3 ganger så mye. 

Andre omgang bar preg av et Hausvik-lag som mistet spruten og ga opp.  Sifrene ble til slutt 5-0, og selv ikke det var representativt for den egentlige nivåforskjellen. Gutta i gult har en spillestil som passer Norway Cup og selv om A-sluttspill blir vanskelig for Hausvik, kan de med samme innsats og litt mer presise gjennombrudspasninger fort hevde seg i B-sluttspill. 

hits